Klatring på Kvam

Skoleåret startet med klatreundervisning på Kvam. Da vi senere på skoleåret skal til Frankrike var dette en innføring i riktig metode, slik at alle skulle ha de samme forutsetningene. De faglige målene i undervisningen var:

• Tilegne seg sportsklatring sine metoder for en halvtaulengde klatring på lavlandsklippe
• Kjenne til risikoen ved lavlandsklipper
• Kunne sikre seg i tau for ankomst til eksponerte topptaufester
• Tilegne seg metoder for trygg rappell
• Kjenne til basis bevegelse mønsteret for klatreteknikk
• Kjenne til grove trekk i buldrehistorien
• Kjenne til fenomenet buldring og hvordan denne aktiviteten kan brukes i veglederssammenheng.

I dette blogg innlegget skal jeg ta for meg hvordan et topptaufeste skal se ut.

Som Tronstad (2005) skriver er et topptaufeste et feste der tauet løper gjennom når klatrer blir sikret fra bakken. Et topptau feste skal bestå av minst to bombe sikringer, altså det samme som i en standplass. Dersom man lager et topptaufeste med kamkiler er det viktig at man ser til at disse ikke vandrer av bevegelser i tauet. Når man har plassert sikringene sine, må man samle disse i ett punkt. Det gjør man med en utlikningsslynge eller langslynger. Dette gjør man fordi alle sikringene skal belastes likt.


Når man har gjort dette er det viktig at man ikke legger tauet direkte i slyngen sitt samlingspunkt. Dersom man klatrer med tauet direkte i slyngen, vil den etterhvert ryke da den blir brent opp av friksjonen som blir skapt. Derfor tar man en skrukarabiner, og en vanlig karabiner i samlingspunktet. Disse skal være vendt motsatt vei. Når man har gjort det kan man trygt klippe inn tauet, og man kan starte klatringen.

Illustrasjon av et topptaufeste
Bilde:
Tronstad (2005)

Med tankte på slitasje er det best at et topptaufest henger i friluft. Enkelt steder lar det seg ikke gjøre. Da er en nødt til å bruke langslynger til å forlenge festet slik at tauet ikke skraper over skarpe kanter. Man må også tenke på at tauet blir belastet på vei ned, og da er det ugunstig at tauet skraper over skarpe kanter. Et topptaufeste kan en alltid ta med seg igjen, og dersom man er usikker er det ikke vits å spare på utstyret. Sett heller en kile for mye.

Kilder:

Tronstad, S. 2005 Innføring i klatring. Akilles, Oslo.

Frankrike 2013

Turen gikk sørover til Frankrike der vi skulle tilbringe de 10 neste dagene med klatring og diverse utflukter. Etter en kjip busstur fra Sogndal til Gardermoen var vi klar for å sette oss på flyet til varmere strøk. Læringsmålene på turen var som følger:

• Bli trygg på egen ferdigheter med klatring på led på borrebolter
• Oppfølging av studenttema/veiledning på klatrefeltet
•  Lærerike studenttemaer (eksamensforbredelse)
• Individuell oppfølging på egne mål med oppholde i Frankrike
• Bli kjent med klatremetoden Via Ferrata
• Natur og kultur guiding

I dette blogg innlegget vil jeg ta for meg klatring på led.

Å lede kan også bli omtalt som å gå i den "skarpe enden". Klatre på led er ikke bare fysisk tyngre, men det er også langt mer psykene å klatre over en bolt eller en kile. Følelsen når man da klipper tauet i slyngen er desto bedre. Klatre på led er noe man bør øve på. Jo mer man klatre på led, jo stødigere blir man, og det psykiske aspektet forandrer seg. Klatre på led er knyttet mye til erfaring, og det er er lurt å gå gradene.

Grand Face
Bilde:
Erlend Vindenes

Dersom man klatrer på led er det en del flere ting man må huske på i motsetning til topptau. På topptau vil man hele tiden ha tauet over seg. Under klatring på led er man nødt til å gå over en forankring for å kunne bringe tauet til neste. Slik forsetter det til man er kommet til topps. Vanlige feil som er lett å gjøre for en nybegynner er å ta foten bak tauet og klippe feil. Dersom man faller når man har foten bak tauet kan man bli vridd slik at man faller med hodet først. Klipper man feil, er det også en sjanse for at tauet klipper seg ut igjen av slyngen.

Kristoffer jobber på en 7a
Bilde:
Erlend Vindenes

De to tingene som er nevnt over er feil en erfaren klatrer gjør sjeldent, og det er kun øving som vil gjøre deg bedre.

En viktig brikke i klatring på led er også sikreren. Det å ha en sikrer man stoler på kan være helt avgjørende om ruta blir gått i ett eller ikke. Det å være en god sikrer krever mye øvelse, og det er viktig å øve mye på dette. Akkurat som å klatre er det en del ting man må huske på når man sikrer på led. Små ting som å stå inntil veggen og litt til siden i starten (for å ikke få klatrer i hodet hvis han faller) er viktig. I starten er det også viktig at sikrer ikke har ute for mye slakk, da tauet strekker seg litt ved fall. Inne er det veldig greit å posisjonere seg i forhold til veggen. Ute kan det by på større utfordringer. Det er derfor viktig at man som sikrer står godt. Sikring handler også om erfaring, så det er bare å øve! 

Viktig med fører
Bilde:
Erlend Vindenes

Kilder:

Tronstad, S. (2005) Innføring i klatring. Akilles, Oslo. 

Veiledertur med B2 og B1

Nå har vi vært på veiledertur med B2 og B1. I dette blogginnlegget vil vi tar for oss ferdplan.

Når man ferdes i fjellet over flere dager er det viktig med en god ferdplan for å kunne gjennomføre turen på en god måte under forholdene man møter.

I en ferdplan er det ulike faktorer som skal redegjøres for. Vi har mål for turen, rammer, sted, transport, overnatting, kostander, felles utstyr, personlig utstyr og bekledning, innhold på turen, plan A, B og K, arbeidsmåter og kontaktinformasjon.

Mål for turen inneholder enkelt å greit hvilke læringsmål som skal gjennomgås under turen. Vi kan dele opp mål i kompetanse mål, ferdighets mål og holdnings mål.

Rammer inneholder de ulike forutsetningene som former turen. Under rammer finner man også sted, transport og tid, med mer.

Videre pleier vi å legge ved en utstyrsliste for å huske det man trenger for turen. Dette er med på å øke sikkerheten på turen slik at deltakerne er forberedt.

Innhold på turen gir en kjapp oversikt over hovedmomentene man skal innom.

Plan A er hovedplanen man har satt opp for å komme seg til ønsket mål. Dersom det byr på utfordringer, og man ikke kan følge plan A, har man en plan B som er en alternativ plan. Plan K er kriseplan og blir benyttet i situasjoner der det oppstår en situasjon som setter sikkerheten i fare.   

Nedenfor vil vi legge ved ferdplanen vi laget til turen.

Mål:

•      Øke deltakernes egenferdigheter i orientering.
•        Øve på rutiner i leirlivet.
•         Gjennomføre matlaging både på bål og kokeapparat.
•         Få kunnskap og erfaring med tradisjonelt friluftsliv.
•         Ha det bra på tur.

Rammer:

Turen skal gjennomføres 9-11 oktober, med minst 2 overnattinger ute. Turen skal foregå i nærområdet, alle utgifter betales av studentene selv. Turen må tilpasses og tilrettelegges deltakernes forutsetninger.

Sted: Sogndalsdalen.

Transport: Oppmøte skysstasjonen: 09.00 derfra tar vi buss opp i dalen.

Overnatting: Telt/åpen himmel

Kostnader: Felles middag og bussturen.

Felles utstyr: Telt, sag, øks, primus.    

       

Personlig utstyr og bekledning:

Ha på:

-       Ull fra topp til tå, skall/ytterbekledning, tursko/fjellsko

I sekken:

-       Sovepose, liggeunderlag, varme klær, ekstra skift, lue, votter, mat: frokost og lunsj, kniv, hodelykt, tallerken/bestikk, kartmappe/kompass, evt. Fiskestang(HUSK fiskekort).

Innhold på turen:

-       Dag 1 kommer fokus til å være på kart og kompass for elevene. Vi ønsker at B1 studentene skal få en innføring i kart og kompass slik at de kan benytte seg av dette på egenhånd. Videre på dag 1 kommer vi til å ha fokus på leirrutiner når vi kommer til Fjærlandssetvatnet.

-       Dag 2 vil B1 studentene få muligheten til å orientere selv på bakgrunn av hva de lærte dagen før. Når vi kommer fram til Lereimsstølen vil vi fyre bål, og lage mat på bålet.

-       Dag 3 vil vi rive leiren og ta oss ned til Sogndal. Sporløs ferdsel er gjennomgående for hele turen.  

  

Plan A:

Vi kommer til å gå av bussen litt før Hodlekve, for så gå opp til Kollsete. Fra Kollsete kommer vi til å ta oss til Fjærlandssetvatnet og ha første leir. Dag to kommer vi til å gå fra Fjærlandssetvatnet til Lereimsstølen hvor vi skal sove under åpen himmel dersom været er fint. Siste dagen blir en lett etappe da vi skal ta oss ned igjen til Sogndal.

Plan B: Turen i seg selv er en veldig enkelt tur. Dersom det blir slik at en plan B må iverksettes vil vi som veiledere ta større ansvar for å komme oss fram til målet. 

Plan K:

Dersom det skjer noen uhell på turen vil muligheten for å komme seg inn være stor. Rundt området vi skal gå i er det flere hytter. Det er heller ikke langt til riksvegen, noe som gjør at vi kan ta oss ned til den om uhellet er ute.

Rutevalg

Arbeidsmåter:

Veiledning vil være vår arbeidsmåte, med fokus på deduktiv metode. Det vil veksles mellom individuelle og gruppeoppgaver. B2 vil få formidlingsoppgaver underveis. Undervisningen vil skje gjennom planlagte aktiviteter og situasjonsbestemt underveis.

Fjærlandssetevatnet
Bilde:
Erlend Vindenes

Kilder:

Horgen A, 2010, Friluftslivveildening vinterstid. Høyskole forlaget Kristiansand.

Solund

Turen gikk til havgapet og Solund. Etter å ha hørt mye om denne karen som bodde her ute helt alene var de fleste spent på å få et innblikk i hvordan det var å bo på Litle Færøy. Som oppladning valgte jeg å se programmet "der ingen skulle tru, at nokon kunne bu". Programmet kan du se her

Utsikt fra tunet
Bilde:
Erlend Vindenes

Turens faglige mål var:

• Få kunnskap om trygg gjennomføring av kystfriluftsliv, bruk av tradisjonsbåter og havpadling for grupper
• Få kunnskap og erfaring med aktiviteter knyttet til kystfriluftsliv
• Gjennomføre studenttema innen turisme, naturbasert turisme og økoturisme.

Klassen var delt inn i to grupper, der vi hadde to dager med havpadling og to dager med tradisjonelle bruksbåter, seiling og fisking. En del av læringsmålene var som sagt å bruke tradisjonelle bruksbåter. Bruksbåter er småbåter og frakteskuter som blir brukt langs kysten og i fjorder. Bruksbåt er en gammel båt som har blitt brukt til fiske, frakt av mennesker og dyr og også varer før motoriserte båter kom på markedet. Bruksbåtene er håndlagde og de båtene som blir laget idag, blir laget på akkurat den måten de gjorde før i tiden.

Bruksbåt
Bilde:
Erlend Vindenes

Da vi var på Litle Færøy brukte vi båtene blant annet til å fiske og til å navigere til sjøs. Bruksbåtene er nokså lange, så vi var seks stykker i båten. På onsdags ettermiddag satt vi garn som skulle trekkes morgenen etterpå. I garnet fikk vi litt av hvert, blant annet en rognkjeks som er en artig fisk. Rognkjeks er en fisk som er vanlig langs Norges kyst fra januar til september, og den trekker mot fjæra for å gyte om våren. Rognkjeksen blir opptil 63 cm og 5,5 kg, og om jeg skal si det selv, er det ikke en veldig fin fisk.

Bilde hentet fra:
www.fiskeri.no

Etter vi hadde trukket garn fikk vi muligheten til å fiske pir. Under ser dere bilde av noe av fangsten vi fikk. Disse sløyde, og filiterte vi før vi stekte dem på stekeplaten og spiste lunsj. En fin avslutning på noen fine dager i Solund og på Litle Færøy!

Fisk
Bilde:
Erlend Vindenes

  

Kilder:

http://www.bsj.uib.no/utstillingene/Bruksbaater.htm

http://www.marinbi.com/c-lumpus.htm

http://snl.no/bruksb%C3%A5t  

Skitur på Jostedalsbreen 22-24 mai 2013

Det var klart for tredagers skitur på Jostedalsbreen, og med flomvarsel i indre strøk kunne dette bli en spennende tur. Flommen uteble, men noe dårlig vær fikk vi. Vi startet turen ved Gjerde, som er sentrum i Jostedalen og avsluttet ved å gå ned fra Flatbrehytta. En veldig fin tur som anbefales. Turen inneholdt også noen faglige temaer. Disse var:

• Skitur på bre
• Veivalg på bre
• Planlegging og gjennomføring av dagsetapper
• Praktisk orientering
• Praktisk bruk av GPS

Stort sett hele turen hadde vi gått uten tau på breen. Den siste dagen skulle vi ned et lite brefall og valgt derfor å binde oss inn i tauet og skli ned sammen som et taulag. Klassen var fordelt på tre ulike taulag. 

Tur på bre innebærer ofte at man må gå i taulag i utsatte sprekkeområder. Vi benyttet oss som sagt av tau ned Supphellebreen og ut på Flatbreen. Ned det lille brefallet av det utsatt for sprekker, men da disse var snødekte kunne de være vanskelige å se. Til tross noen fall her og der i taulaget gikk det bra med alle sammen og ingen falt i noen sprekker. 

I taulag ned brefallet
Foto: Marius Wiker Engelund

Haslene (2008) skriver en del om taulagsrutiner og ski på bre i Breboka. Han skriver at utforkjøring i taulag på snødekt bre kan være krevende, og man trenger trening for å bli god på det. Dette er noe jeg tror alle tok erfaring av og forstod at det ikke var så lett som man skulle tro. Med tau foran og bak gikk det i rykk og napp og det var lett å komme i ubalanse. Til tross for noen knall og fall var det en morsom opplevelse, og noe som frister til å prøves igjen.

Vel nede fra breen tror jeg alle var glad for at vi hadde bundet oss ut av tauet. Som jeg har sitert fra Haslene er det krevende å kjøre i taulag på bre. Det er vanskelig og en ny utfordring da man også må tenke på tauet man har foran og bak. Dette var ny erfaring for de fleste tror jeg, og alle tok det med et smil vel nede på Flatbrehytta. En flott tur som ble avsluttet med en lang gåtur i solsteiken ned til bussen. 

Flatbrehytta
Foto: http://www.google.no

Kilder: 

Haslene, S, 2008, Breboka, håndbok i brevandring, DNT fjellsport

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.fjaerland.org/flatbrehytta/grafikk/b3.jpg&imgrefurl=http://www.fjaerland.org/flatbrehytta/info_no.php&h=257&w=333&sz=23&tbnid=25Mt3-iK7rjxfM:&tbnh=96&tbnw=124&zoom=1&usg=__poPoMDAQsxKqtpQ20NMhLYfEChw=&docid=mkxSPiHfF7n_FM&sa=X&ei=-dWnUYK2B6mq4AS04oHQDA&ved=0CEoQ9QEwBA&dur=4313

Hurrungane 6-8 mai 2013

Turen gikk til flotte Hurrungane og vi slo leir i Ringsdalen. Med sin beliggenhet er Ringsdalen et godt utgangspunkt til mange ulike topper. Se kartet under for å se hvor vi var. Dessverre var ikke været helt med oss her heller, men til tross for det fikk vi en fanastisk flott siste dag med masse sol og mye vind. Som vanlig når vi er på ekskursjoner er det noen faglige mål med turen. Denne gangen var de faglige målene følgende:

• Snøbakketeknikk og sikringsmiddel i snø
• Redning på snødekt bre
• GPS og ski i tau på "bre"
• Veivalg
• Gå og kjøremønster
• Snøkjennskap
• Orientering

Kart utsnitt fra Hurrungane

Første dagen ble det ingen tur. Vi ble inndelt i tre grupper som arbeidet på en post av gangen. De ulike posten var GPS, snøbakketeknikk og redning på snødekt bre. En gjennomgang jeg syns det var veldig kjekt å ha da det bare var ca to uker til vi skulle på Jostedalsbreen. Dag to skulle vi på Dyrhaugsryggen. Denne dagen var ikke været så bra. Til tross for at vi snudde på 1900 moh, fikk vi utbytte av dagen i form av orientering, GPS, veivalg, kjøremønster og litt førstehjelp på slutten av dagen.

Store Ringstind, tirsdags kveld
Foto: Marius Wiker Engelund

Siste dagen var været mye bedre. Kvelden før hadde klassen fått velge litt fritt med tanke på hvilke turer hver enkelt ønsket å være med på. Gruppen jeg var på skulle på Steindalsnosi via ryggen som vender ned i Helgedalen. Turen opp var morsom og bratt, og vi fikk bruk for snøbakketeknikken som vi hadde blitt introdusert for tidligere. "Når det er bratt er det greiest å gå på skrå oppover, og holde øksa i hodet med den hånden for å få best støtte" (Haslene, 2008:77)

Turen gikk som sagt i bratt lende, og det var greit å ha hatt en dag med snøbakketeknikk i forveien. Vi fikk bruk for noen triks og tips vi hadde lært tidligere, da turen gikk i bratte snøbakker, og med stegjern og isøks. På bildet under ser man ryggen vi gikk på når vi hadde gjort unna alle høydemeterne. Veldig kjekt å kunne gå så bratt og til tider nokså eksponert med en så stor gruppe på tur. Det gjør turen opp like morsom som turen ned.

Ryggen vi gikk på i bakgrunnen
Foto: Marius Wiker Engelund

Kilder:

Haslene, S, 2008, Breboka, håndbok i brevandring, DNT fjellsport

Egenferd 8-12 april

Det var klart for egenferd og vi fikk selv bestemme hvor mye skulle gå, hvor vi skulle og hvor langt vi ville gå. Kristoffer og meg startet turen på Finse der vi møtte Ina og Frida som hadde gått helt fra Tyinkrysset. Vi kom søndag natt, men fant likevel leiren til jentene og slo opp teltet. Vi startet å gå på mandag, og fredag måtte vi være framme på Haukeliseter. En distanse på ca 110 km skulle unnagjøres på fem dager. Vi var klar for tur!

Været på turen var utrolig flott og vi nøt dagene mens vi unnagjorde kilometere. Noe som Ina og Frida hadde gjort de dagene de hadde vært på tur, og som vi forsatte med, var at vi spiste middag litt på ettermiddagen. Da fikk vi muligheten til å sitte i solen og kose oss med middag. I april er det lyst lenge om dagen, og det var da godt å benytte seg av det og slipp å lage mat i teltet. Når solen gikk ned og mørket begynte å komme ble det mye kaldere, og da var det godt å slippe å fyre primus.

Middag i solen
Foto: Kristoffer Günther Hansen

Det å være så få på tur var en forandring, men noe som ga mersmak. Man får mer frihet til å bestemme selv og man forflytter seg raskere, noe som vi var avhengig av å gjøre. Gruppen samarbeidet veldig bra, og da det var så godt vær kunne man stoppe når man selv ville å fylle på med væske og noe mat. Til tross for at man havnet litt bak de andre, var dette et system som fungerte veldig bra for oss fire. Det fine været gjorde det også lettere å navigere, noe som var bra da vi skulle dekke store distanser.

Frida i snøværet
Foto: Kristoffer Günther Hansen

Den siste dagen fikk derimot gruppedynamikken prøvd seg. Etter en lang etappe dagen før var vi klar for å gå de siste 20 km raskt til Haukeliseter. Det gikk fort i starten, men så kom det dårlig være og stikkene forsvant. Men vi klarte å forflytte oss, og vi samarbeidet godt sammen. Ved bruk av GPS for å finne nøyaktig posisjon, brukte vi kompasskurs for å navigere. Vi byttet på de ulike rollene i gruppen, noe som var bra da det var helt whiteout i front.

Etter ett par timer i null sikt kunne vi endelig skimte Haukeliseter i skodden. Etter ca 110 km på fjellski (for Kristoffer og meg, ca 200 km for Ina og Frida) kunne vi sette oss inn på Haukeliseter med god samvittighet, og si takk for en veldig flott tur! Jeg føler vi var en gruppe som utfylte hverandre bra, noe som var viktig på en så lang tur.

Kilder:

http://snl.no/gruppedynamikk