Klatring på Kvam

Skoleåret startet med klatreundervisning på Kvam. Da vi senere på skoleåret skal til Frankrike var dette en innføring i riktig metode, slik at alle skulle ha de samme forutsetningene. De faglige målene i undervisningen var:

• Tilegne seg sportsklatring sine metoder for en halvtaulengde klatring på lavlandsklippe
• Kjenne til risikoen ved lavlandsklipper
• Kunne sikre seg i tau for ankomst til eksponerte topptaufester
• Tilegne seg metoder for trygg rappell
• Kjenne til basis bevegelse mønsteret for klatreteknikk
• Kjenne til grove trekk i buldrehistorien
• Kjenne til fenomenet buldring og hvordan denne aktiviteten kan brukes i veglederssammenheng.

I dette blogg innlegget skal jeg ta for meg hvordan et topptaufeste skal se ut.

Som Tronstad (2005) skriver er et topptaufeste et feste der tauet løper gjennom når klatrer blir sikret fra bakken. Et topptau feste skal bestå av minst to bombe sikringer, altså det samme som i en standplass. Dersom man lager et topptaufeste med kamkiler er det viktig at man ser til at disse ikke vandrer av bevegelser i tauet. Når man har plassert sikringene sine, må man samle disse i ett punkt. Det gjør man med en utlikningsslynge eller langslynger. Dette gjør man fordi alle sikringene skal belastes likt.


Når man har gjort dette er det viktig at man ikke legger tauet direkte i slyngen sitt samlingspunkt. Dersom man klatrer med tauet direkte i slyngen, vil den etterhvert ryke da den blir brent opp av friksjonen som blir skapt. Derfor tar man en skrukarabiner, og en vanlig karabiner i samlingspunktet. Disse skal være vendt motsatt vei. Når man har gjort det kan man trygt klippe inn tauet, og man kan starte klatringen.

Illustrasjon av et topptaufeste
Bilde:
Tronstad (2005)

Med tankte på slitasje er det best at et topptaufest henger i friluft. Enkelt steder lar det seg ikke gjøre. Da er en nødt til å bruke langslynger til å forlenge festet slik at tauet ikke skraper over skarpe kanter. Man må også tenke på at tauet blir belastet på vei ned, og da er det ugunstig at tauet skraper over skarpe kanter. Et topptaufeste kan en alltid ta med seg igjen, og dersom man er usikker er det ikke vits å spare på utstyret. Sett heller en kile for mye.

Kilder:

Tronstad, S. 2005 Innføring i klatring. Akilles, Oslo.