Egenferd 8-12 april

Det var klart for egenferd og vi fikk selv bestemme hvor mye skulle gå, hvor vi skulle og hvor langt vi ville gå. Kristoffer og meg startet turen på Finse der vi møtte Ina og Frida som hadde gått helt fra Tyinkrysset. Vi kom søndag natt, men fant likevel leiren til jentene og slo opp teltet. Vi startet å gå på mandag, og fredag måtte vi være framme på Haukeliseter. En distanse på ca 110 km skulle unnagjøres på fem dager. Vi var klar for tur!

Været på turen var utrolig flott og vi nøt dagene mens vi unnagjorde kilometere. Noe som Ina og Frida hadde gjort de dagene de hadde vært på tur, og som vi forsatte med, var at vi spiste middag litt på ettermiddagen. Da fikk vi muligheten til å sitte i solen og kose oss med middag. I april er det lyst lenge om dagen, og det var da godt å benytte seg av det og slipp å lage mat i teltet. Når solen gikk ned og mørket begynte å komme ble det mye kaldere, og da var det godt å slippe å fyre primus.

Middag i solen
Foto: Kristoffer Günther Hansen

Det å være så få på tur var en forandring, men noe som ga mersmak. Man får mer frihet til å bestemme selv og man forflytter seg raskere, noe som vi var avhengig av å gjøre. Gruppen samarbeidet veldig bra, og da det var så godt vær kunne man stoppe når man selv ville å fylle på med væske og noe mat. Til tross for at man havnet litt bak de andre, var dette et system som fungerte veldig bra for oss fire. Det fine været gjorde det også lettere å navigere, noe som var bra da vi skulle dekke store distanser.

Frida i snøværet
Foto: Kristoffer Günther Hansen

Den siste dagen fikk derimot gruppedynamikken prøvd seg. Etter en lang etappe dagen før var vi klar for å gå de siste 20 km raskt til Haukeliseter. Det gikk fort i starten, men så kom det dårlig være og stikkene forsvant. Men vi klarte å forflytte oss, og vi samarbeidet godt sammen. Ved bruk av GPS for å finne nøyaktig posisjon, brukte vi kompasskurs for å navigere. Vi byttet på de ulike rollene i gruppen, noe som var bra da det var helt whiteout i front.

Etter ett par timer i null sikt kunne vi endelig skimte Haukeliseter i skodden. Etter ca 110 km på fjellski (for Kristoffer og meg, ca 200 km for Ina og Frida) kunne vi sette oss inn på Haukeliseter med god samvittighet, og si takk for en veldig flott tur! Jeg føler vi var en gruppe som utfylte hverandre bra, noe som var viktig på en så lang tur.

Kilder:

http://snl.no/gruppedynamikk