fredag 31. mai 2013

Skitur på Jostedalsbreen 22-24 mai 2013

Det var klart for tredagers skitur på Jostedalsbreen, og med flomvarsel i indre strøk kunne dette bli en spennende tur. Flommen uteble, men noe dårlig vær fikk vi. Vi startet turen ved Gjerde, som er sentrum i Jostedalen og avsluttet ved å gå ned fra Flatbrehytta. En veldig fin tur som anbefales. Turen inneholdt også noen faglige temaer. Disse var:
  • Skitur på bre
  • Veivalg på bre
  • Planlegging og gjennomføring av dagsetapper
  • Praktisk orientering
  • Praktisk bruk av GPS

Stort sett hele turen hadde vi gått uten tau på breen. Den siste dagen skulle vi ned et lite brefall og valgt derfor å binde oss inn i tauet og skli ned sammen som et taulag. Klassen var fordelt på tre ulike taulag. 
Tur på bre innebærer ofte at man må gå i taulag i utsatte sprekkeområder. Vi benyttet oss som sagt av tau ned Supphellebreen og ut på Flatbreen. Ned det lille brefallet av det utsatt for sprekker, men da disse var snødekte kunne de være vanskelige å se. Til tross noen fall her og der i taulaget gikk det bra med alle sammen og ingen falt i noen sprekker. 

I taulag ned brefallet
Foto: Marius Wiker Engelund


Haslene (2008) skriver en del om taulagsrutiner og ski på bre i Breboka. Han skriver at utforkjøring i taulag på snødekt bre kan være krevende, og man trenger trening for å bli god på det. Dette er noe jeg tror alle tok erfaring av og forstod at det ikke var så lett som man skulle tro. Med tau foran og bak gikk det i rykk og napp og det var lett å komme i ubalanse. Til tross for noen knall og fall var det en morsom opplevelse, og noe som frister til å prøves igjen.

Vel nede fra breen tror jeg alle var glad for at vi hadde bundet oss ut av tauet. Som jeg har sitert fra Haslene er det krevende å kjøre i taulag på bre. Det er vanskelig og en ny utfordring da man også må tenke på tauet man har foran og bak. Dette var ny erfaring for de fleste tror jeg, og alle tok det med et smil vel nede på Flatbrehytta. En flott tur som ble avsluttet med en lang gåtur i solsteiken ned til bussen. 

Flatbrehytta
Foto: http://www.google.no


Kilder: 

Haslene, S, 2008, Breboka, håndbok i brevandring, DNT fjellsport

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.fjaerland.org/flatbrehytta/grafikk/b3.jpg&imgrefurl=http://www.fjaerland.org/flatbrehytta/info_no.php&h=257&w=333&sz=23&tbnid=25Mt3-iK7rjxfM:&tbnh=96&tbnw=124&zoom=1&usg=__poPoMDAQsxKqtpQ20NMhLYfEChw=&docid=mkxSPiHfF7n_FM&sa=X&ei=-dWnUYK2B6mq4AS04oHQDA&ved=0CEoQ9QEwBA&dur=4313

Hurrungane 6-8 mai 2013

Turen gikk til flotte Hurrungane og vi slo leir i Ringsdalen. Med sin beliggenhet er Ringsdalen et godt utgangspunkt til mange ulike topper. Se kartet under for å se hvor vi var. Dessverre var ikke været helt med oss her heller, men til tross for det fikk vi en fanastisk flott siste dag med masse sol og mye vind. Som vanlig når vi er på ekskursjoner er det noen faglige mål med turen. Denne gangen var de faglige målene følgende:

  • Snøbakketeknikk og sikringsmiddel i snø
  • Redning på snødekt bre
  • GPS og ski i tau på "bre"
  • Veivalg
  • Gå og kjøremønster
  • Snøkjennskap
  • Orientering
Kart utsnitt fra Hurrungane


Første dagen ble det ingen tur. Vi ble inndelt i tre grupper som arbeidet på en post av gangen. De ulike posten var GPS, snøbakketeknikk og redning på snødekt bre. En gjennomgang jeg syns det var veldig kjekt å ha da det bare var ca to uker til vi skulle på Jostedalsbreen. Dag to skulle vi på Dyrhaugsryggen. Denne dagen var ikke været så bra. Til tross for at vi snudde på 1900 moh, fikk vi utbytte av dagen i form av orientering, GPS, veivalg, kjøremønster og litt førstehjelp på slutten av dagen.

Store Ringstind, tirsdags kveld
Foto: Marius Wiker Engelund

Siste dagen var været mye bedre. Kvelden før hadde klassen fått velge litt fritt med tanke på hvilke turer hver enkelt ønsket å være med på. Gruppen jeg var på skulle på Steindalsnosi via ryggen som vender ned i Helgedalen. Turen opp var morsom og bratt, og vi fikk bruk for snøbakketeknikken som vi hadde blitt introdusert for tidligere. "Når det er bratt er det greiest å gå på skrå oppover, og holde øksa i hodet med den hånden for å få best støtte" (Haslene, 2008:77)

Turen gikk som sagt i bratt lende, og det var greit å ha hatt en dag med snøbakketeknikk i forveien. Vi fikk bruk for noen triks og tips vi hadde lært tidligere, da turen gikk i bratte snøbakker, og med stegjern og isøks. På bildet under ser man ryggen vi gikk på når vi hadde gjort unna alle høydemeterne. Veldig kjekt å kunne gå så bratt og til tider nokså eksponert med en så stor gruppe på tur. Det gjør turen opp like morsom som turen ned.

Ryggen vi gikk på i bakgrunnen
Foto: Marius Wiker Engelund

Kilder:

Haslene, S, 2008, Breboka, håndbok i brevandring, DNT fjellsport

Egenferd 8-12 april

Det var klart for egenferd og vi fikk selv bestemme hvor mye skulle gå, hvor vi skulle og hvor langt vi ville gå. Kristoffer og meg startet turen på Finse der vi møtte Ina og Frida som hadde gått helt fra Tyinkrysset. Vi kom søndag natt, men fant likevel leiren til jentene og slo opp teltet. Vi startet å gå på mandag, og fredag måtte vi være framme på Haukeliseter. En distanse på ca 110 km skulle unnagjøres på fem dager. Vi var klar for tur!

Været på turen var utrolig flott og vi nøt dagene mens vi unnagjorde kilometere. Noe som Ina og Frida hadde gjort de dagene de hadde vært på tur, og som vi forsatte med, var at vi spiste middag litt på ettermiddagen. Da fikk vi muligheten til å sitte i solen og kose oss med middag. I april er det lyst lenge om dagen, og det var da godt å benytte seg av det og slipp å lage mat i teltet. Når solen gikk ned og mørket begynte å komme ble det mye kaldere, og da var det godt å slippe å fyre primus.


Middag i solen
Foto: Kristoffer Günther Hansen




Det å være så få på tur var en forandring, men noe som ga mersmak. Man får mer frihet til å bestemme selv og man forflytter seg raskere, noe som vi var avhengig av å gjøre. Gruppen samarbeidet veldig bra, og da det var så godt vær kunne man stoppe når man selv ville å fylle på med væske og noe mat. Til tross for at man havnet litt bak de andre, var dette et system som fungerte veldig bra for oss fire. Det fine været gjorde det også lettere å navigere, noe som var bra da vi skulle dekke store distanser.

Frida i snøværet
Foto: Kristoffer Günther Hansen

Den siste dagen fikk derimot gruppedynamikken prøvd seg. Etter en lang etappe dagen før var vi klar for å gå de siste 20 km raskt til Haukeliseter. Det gikk fort i starten, men så kom det dårlig være og stikkene forsvant. Men vi klarte å forflytte oss, og vi samarbeidet godt sammen. Ved bruk av GPS for å finne nøyaktig posisjon, brukte vi kompasskurs for å navigere. Vi byttet på de ulike rollene i gruppen, noe som var bra da det var helt whiteout i front.

Etter ett par timer i null sikt kunne vi endelig skimte Haukeliseter i skodden. Etter ca 110 km på fjellski (for Kristoffer og meg, ca 200 km for Ina og Frida) kunne vi sette oss inn på Haukeliseter med god samvittighet, og si takk for en veldig flott tur! Jeg føler vi var en gruppe som utfylte hverandre bra, noe som var viktig på en så lang tur.

Kilder:

http://snl.no/gruppedynamikk

Vigdalen 12-13 februar

Turen gikk til Jostedalen, nærmere bestemt Vigdalen. En flott dal med muligheter for mange ulike toppturer. Til tross for kun to dager på tur skulle vi gjennom en rekke ulike enmer innenfor snøkjennskap, gruppe på tur på vintersnø og ikke minst det å ha det kjekt med god mat rundt bålet. De faglige målene på turen var:
  • Tilegne seg kunnskap om sikker ferdsel på topptur
  • Knytte til seg erfaring om kameratredning i snøskred
  • Trygge veivalg og organisering av gruppe på topptur
  • Bålkos med sosial profil



På turen var det som sagt over fokus på snøskred og veivalg underveis. På dag to gikk vi til Buskrednosi. Underveis byttet vi i gruppen på veilederrollen og vi snakket om snøen og hvilke veivalg vi skulle ta på veien oppover. Ta gode valg om vinteren kan være krevende, og kunnskap og planlegging er viktig. Hvordan tar man veivalg som tilrettelegger for trygg ferdsel på lagdelt vintersnø? Det er en del faktorer som spiller inn her, og vi skal se på noen enkle metoder for trygg ferdsel. 

En god del kan man gjøre allerede i planleggingen. Om vinteren blir det utarbeidet et snøskredvarsel som man kan finne her. Det gir en god indikasjon på hvordan snøen er i din region, hvilke himmelretninger som er berørt og hvilke skredproblemer det er i snødekket. Et godt verktøy for den som er mye på ski om vinteren. Anbefaler alle til å bruke nettsiden. I planleggingen bør en også se på værmeldingen, og hvilke vær som er meldt dagene før og under turen. Ikke bare se på symbolene, men les også tekstsvarselet til meteorologen.

Kartet er også et viktig hjelpemiddel til trygg ferdsel. Før man legger ut på tur er det lurt å sette seg inn i området man skal ferdes i. Markere kritiske punkter som man vet man bør gjøre en vurdering av er lurt. Kritiske punker kan være bratthet, utløpssoner, etc. Det kan også være lurt å lage et 3x3 filter som er utviklet av en mann kalt Werner Munter. Dette gir et godt innblikk på hva man bør tenke på før tur og underveis på tur. Under ligger metoden.



Munters 3x3 filter
Underveis på tur er det også viktig å ta vurderinger. Høre på lyder som snødekket gir fra seg, bruke bratthetsmåler ofte, tenke over utløpssoner, risiko ved veivalg og stol på magefølelsen. Www.varsom.no forklarer faretegnene veldig enkelt og greit noe du kan lese mer om her dersom det er av interesse. En annen ting som jeg ikke har nevnt er størrelsen på gruppen. Man må velge tur etter evne og ta veivalg som passer gruppestørrelse og ferdighetsnivå. God tur!

Kilder:

http://www.varsom.no/
http://friluftsline.blogspot.no/2011/02/3x3-filter.html

Hemsedalsfjellet 27. januar til 1. februar

Turen gikk mot Hemsedalsfjellet og en skikkelig vintertur i høyfjellet. Mat hadde blitt tørket i ukevis og studentene var klar for snø, vind, dårlig sikt og kalde kroppsdeler. Vi startet turen på Breistølen, gikk over Reinskarvet og til Hemsedal. Planleggingen til denne turen startet tidlig, og vi fikk god tid til å forberede oss. God planlegging er bra når man skal ut på langtur! Som vanlig var det noen faglige mål med turen, og de var:

  • Orientering i vinterfjellet
  • Leirliv og rutiner
  • Kokeutstyr (smelting av vann)
  • Snøhulebygging
  • Velvære, hygge i teltet (kortspill, og andre spill er lurt å ta med, det blir mørkt 1630)
  • Forberede dagsetappen neste dag (mentalt og fysisk)

Værmeldingen for turen var ikke den aller beste, men alle var klar for tur likevel. Vi kom sent i gang fra Breistølen da noen av studentene kom fra Hemsedal og det var kolonnekjøring over fjellet. Til tross for dette satt vi i gang, noe bak skjema, og fikk rigget leir i mørket ikke så altfor langt unna der vi egentlig skulle ha vært. Etter noen timer med gange, delvis i mørket, er det ekstra godt å krype ned i soveposen etter en god middag. 

Dagen etter startet med mye vind og noe kaldt. Etter lunsj denne dagen fikk vi en hendelse med en i gruppen som slet veldig med kalde bein og tær. I forsøket om å gå seg varm ble tilstanden forverret, og vi forstod etterhvert at dette ikke var bra. "Ved dyp forfrysning har frostskaden trengt gjennom alle hudlag" (Haslene, 2008:163) Heldigvis var det en DNT hytte i nærheten av der vi skulle slå leir som vi benyttet i bruken av førstehjelp.

Dette er ikke vår pasient
Foto: http://www.forstehjelp.info/


Vi fikk pasienten fort inn i hytten, fyrt opp i peisen og startet med førstehjelp. Vi andre i gruppen byttet på å ha pasientens fot på magen dekket med varme plagg. Det er viktig å ikke bruke direkte varme, gni på skadestedet, eller på noe som helst måte forverre situasjonen. Det er også lurt å unngå raske bevegelser av skadestedet da dette kan være smertefullt. Heldigvis fikk vi utført god førstehjelp,  og en 2.grads forfrysning og noen uker senere er stortåen like hel den dag idag 

Jeg har dessverre ikke noen bilder fra tiden i hytten, men under legger jeg ved noen bilder som viser et variert og spennende vær.

Foto: Marius Wiker Engelund

Foto: Marius Wiker Engelund



Kilder:

Haslene, S, 2008, Breboka, håndbok i brevandring, DNT fjellsport
http://www.forstehjelp.info/emner/frost.htm