Klatring på Kvam

Skoleåret startet med klatreundervisning på Kvam. Da vi senere på skoleåret skal til Frankrike var dette en innføring i riktig metode, slik at alle skulle ha de samme forutsetningene. De faglige målene i undervisningen var:

• Tilegne seg sportsklatring sine metoder for en halvtaulengde klatring på lavlandsklippe
• Kjenne til risikoen ved lavlandsklipper
• Kunne sikre seg i tau for ankomst til eksponerte topptaufester
• Tilegne seg metoder for trygg rappell
• Kjenne til basis bevegelse mønsteret for klatreteknikk
• Kjenne til grove trekk i buldrehistorien
• Kjenne til fenomenet buldring og hvordan denne aktiviteten kan brukes i veglederssammenheng.

I dette blogg innlegget skal jeg ta for meg hvordan et topptaufeste skal se ut.

Som Tronstad (2005) skriver er et topptaufeste et feste der tauet løper gjennom når klatrer blir sikret fra bakken. Et topptau feste skal bestå av minst to bombe sikringer, altså det samme som i en standplass. Dersom man lager et topptaufeste med kamkiler er det viktig at man ser til at disse ikke vandrer av bevegelser i tauet. Når man har plassert sikringene sine, må man samle disse i ett punkt. Det gjør man med en utlikningsslynge eller langslynger. Dette gjør man fordi alle sikringene skal belastes likt.


Når man har gjort dette er det viktig at man ikke legger tauet direkte i slyngen sitt samlingspunkt. Dersom man klatrer med tauet direkte i slyngen, vil den etterhvert ryke da den blir brent opp av friksjonen som blir skapt. Derfor tar man en skrukarabiner, og en vanlig karabiner i samlingspunktet. Disse skal være vendt motsatt vei. Når man har gjort det kan man trygt klippe inn tauet, og man kan starte klatringen.

Illustrasjon av et topptaufeste
Bilde:
Tronstad (2005)

Med tankte på slitasje er det best at et topptaufest henger i friluft. Enkelt steder lar det seg ikke gjøre. Da er en nødt til å bruke langslynger til å forlenge festet slik at tauet ikke skraper over skarpe kanter. Man må også tenke på at tauet blir belastet på vei ned, og da er det ugunstig at tauet skraper over skarpe kanter. Et topptaufeste kan en alltid ta med seg igjen, og dersom man er usikker er det ikke vits å spare på utstyret. Sett heller en kile for mye.

Kilder:

Tronstad, S. 2005 Innføring i klatring. Akilles, Oslo.

Frankrike 2013

Turen gikk sørover til Frankrike der vi skulle tilbringe de 10 neste dagene med klatring og diverse utflukter. Etter en kjip busstur fra Sogndal til Gardermoen var vi klar for å sette oss på flyet til varmere strøk. Læringsmålene på turen var som følger:

• Bli trygg på egen ferdigheter med klatring på led på borrebolter
• Oppfølging av studenttema/veiledning på klatrefeltet
•  Lærerike studenttemaer (eksamensforbredelse)
• Individuell oppfølging på egne mål med oppholde i Frankrike
• Bli kjent med klatremetoden Via Ferrata
• Natur og kultur guiding

I dette blogg innlegget vil jeg ta for meg klatring på led.

Å lede kan også bli omtalt som å gå i den "skarpe enden". Klatre på led er ikke bare fysisk tyngre, men det er også langt mer psykene å klatre over en bolt eller en kile. Følelsen når man da klipper tauet i slyngen er desto bedre. Klatre på led er noe man bør øve på. Jo mer man klatre på led, jo stødigere blir man, og det psykiske aspektet forandrer seg. Klatre på led er knyttet mye til erfaring, og det er er lurt å gå gradene.

Grand Face
Bilde:
Erlend Vindenes

Dersom man klatrer på led er det en del flere ting man må huske på i motsetning til topptau. På topptau vil man hele tiden ha tauet over seg. Under klatring på led er man nødt til å gå over en forankring for å kunne bringe tauet til neste. Slik forsetter det til man er kommet til topps. Vanlige feil som er lett å gjøre for en nybegynner er å ta foten bak tauet og klippe feil. Dersom man faller når man har foten bak tauet kan man bli vridd slik at man faller med hodet først. Klipper man feil, er det også en sjanse for at tauet klipper seg ut igjen av slyngen.

Kristoffer jobber på en 7a
Bilde:
Erlend Vindenes

De to tingene som er nevnt over er feil en erfaren klatrer gjør sjeldent, og det er kun øving som vil gjøre deg bedre.

En viktig brikke i klatring på led er også sikreren. Det å ha en sikrer man stoler på kan være helt avgjørende om ruta blir gått i ett eller ikke. Det å være en god sikrer krever mye øvelse, og det er viktig å øve mye på dette. Akkurat som å klatre er det en del ting man må huske på når man sikrer på led. Små ting som å stå inntil veggen og litt til siden i starten (for å ikke få klatrer i hodet hvis han faller) er viktig. I starten er det også viktig at sikrer ikke har ute for mye slakk, da tauet strekker seg litt ved fall. Inne er det veldig greit å posisjonere seg i forhold til veggen. Ute kan det by på større utfordringer. Det er derfor viktig at man som sikrer står godt. Sikring handler også om erfaring, så det er bare å øve! 

Viktig med fører
Bilde:
Erlend Vindenes

Kilder:

Tronstad, S. (2005) Innføring i klatring. Akilles, Oslo.