Bretur til Jostedalen 16-20 september

Det var klart for fem dager på bre, og kanskje høstens høydepunkt for mange. I løpet av disse fem dagene var vi på tre forskjellige breer. Nigardsbreen, Fåbergstølsbreen og Tuftebreen. Sammen med veiledere fra Høyskolen var det også noen lokale breførere som skulle undervise oss gjennom dagene. Vi var gjennom en rekke temaer, og de faglige målene var som følger:

• Gi en innføring i brevandring
• Taulagsvandring, fosering av brefall
• Bevegelsesteknikk og bruk av isøks og stegjern
• Kjennskap til metoder for redning fra sprekk på blåis eller snødekt bre
• Refleksjon rundt veiledning på bre, hvordan bevege seg trygt med en gruppe på bre?
• Etter endt undervisning bør studentene være i stand til å gå på enklere breer i Norge sammen med andre med tilsvarende bakgrunn.

Som sagt var vi gjennom en rekke temaer på breen. Noe som jeg syns var veldig spennende var redning. Dersom en faller i en sprekk er det viktig å ha kunnskap slik at personen i sprekken kommer raskt opp igjen. På blåis, som vi var på, er det letteste at hele taulaget rygger tilbake og bruker kjøttvekten i taulaget for å få opp igjen personen. Siden vi skal gå på snødekt bre senere i skoleåret, øvde vi på å lage et taljesystem.

Bilde:
Erlend Vindenes

Her ser dere et bilde av hvilke taljesystem vi lagde, bare med et snø anker istedenfor is skrue. Dette taljesystemet kalles for et 1:2 taljesystem. Enkelt forklart vil det si at de som drar i systemet må dra fire meter tau for å få personen opp to meter. Taljesystemet er ganske enkelt å sette opp og krever ikke all verden med utstyr, men alt skal gjøres i riktig rekkefølge, så man må være fokusert for å ikke gjøre noe galt. Når vi holdt på å lage taljesystemet fulgte veileder nøye med og sa i fra dersom noe ble gjort feil.

Bilde:
Morten Sidelmann Schlünzen

Det som er viktig å tenke på når man setter opp et taljesystem er at det er fremdeles kjøttvekten til taulaget som er hovedsikringen. Isskruen som er satt i taljesystemet er ikke hovedsikringen. Mens resten av taulaget drar opp personen i sprekken er det viktig at han/hun korter inn på klemknuten på tauet slik at det er stramt til en hver tid. Hvis ikke kan det bli et potensielt vondt fall dersom taljesystemet ikke holder.

Kilder:
Haslene, S, 2008, Breboka, håndbok i brevandring, DNT fjellsport

Høyfjellstur 3-9 september

Det var tid for høyfjellstur og vi skulle gå fra Grinde som ligger litt fra Leikanger og tilbake til Sogndal. Til tross for en dårlig værmelding med masse regn i vente, var hele gjengen giret på tur og så fram til en uke på fjellet. Dagen startet med en kort gåtur til Grinde gård som har en spennende kulturhistorie, uten at jeg skal si så mye mer om det. Om du vil lese litt mer, kan du se her. En gøy start på dagen!

Fra Grinde
Bilde av Caroline Mølgaard Onarheim

Vi gikk de to første dagene sammen med veiledere, før vi skilte lag den tredje dagen. Da var vi delt inn i grupper som hadde laget en turplan som skulle få oss tilbake til Sogndal. For mitt vedkommende dro jeg ned til Sogndal fredag, og ikke søndag slik som de andre, da jeg skulle i bryllup lørdag.

Værmeldingen og det dårlige været som var meldt var et lite snakketema stort sett gjennom hele turen, og på dag to fikk vi virkelig oppleve skikkelig regnvær. Det regnet hele dagen, med unntak av en halvtime med sol. Etter en dag i regnet var det veldig godt å skifte til tørre klær, og legge seg i en varm sovepose. Når middagen var spist og kortspillet satt i gang kom det en dårlig nyhet. Jostein som var veileder på turen kom inn i teltet med nyheten at vi måtte evakuere fra leirplassen.

Fint vær, Kristian er fornøyd.
Bilde av Erlend Vindenes

Leirplassen vi hadde valgt lå på en liten odde mellom en mindre bekk og en litt større elv. På grunn av store nedbørmengder lå vi veldig utsatt til med tanke på at elven hadde vokst over sine bredder på kort tid. Vi hadde ikke så mye annet valg enn å ta på seg det våte tøyet, pakke sekk og telt og komme seg bort herfra. Vått og kaldt, men dette skulle gjøres fort slik at vi kunne få slått opp teltet igjen og ned i en tørr og varm sovepose.

Evakueringen var veldig kontrollert og trygt, og jeg tror de fleste egentlig syns dette var mer spennende enn skummelt. Det ble gjort en del erfaringer knyttet til dette også. Vi valgte den leirplassen som så best ut der og da. Noen ganger er det lurt, andre ganger ikke. Uheldigvis for oss var det så mye nedbør at elven steg såpass at vi ikke kunne sove der. Kanskje vi burde tenkt at dette kunne skje siden det hadde regnet så mye hele dagen. Generelt på hele turen fikk en erfare at det å ha et tørt skift og en tørr sovepose er viktig især når det er kaldt og regner hele dagen. Pakk tørt, helst i pakkposer.

Tørre klær og soveposer i pakkposer.
Bilde av Erlend Vindenes

Kilder:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2009/juli-09/kulturlandskap-grinde---engjasete-.html?id=570773 (lest 30.10.12)